Hva loven sier
- Ingen innsigelse, ingen strid
- En arving kan overta en bestemt ting hvis ingen av de andre arvingene motsetter seg det. § 104
- Når flere vil ha den
- Er dere uenige, kan en arving likevel overta tingen hvis gode grunner taler for det, og de andre ikke har noen rimelig grunn til å si nei. § 104 Er dere uenige om nettopp det, er det en tvist som til slutt kan havne i domstolen. § 126
- Beslutninger tar dere sammen
- Beslutninger under skiftet krever enighet mellom arvingene, men dere kan gi én eller flere av dere myndighet til å bestemme for alle. § 120
- Verdien avtaler dere
- En ting overtas til den verdien dere er enige om. Dere kan avtale hvordan verdien skal settes, og om den skal være veiledende eller bindende. § 105 Blir dere ikke enige, kan verdien settes ved skiftetakst i tingretten. § 106
- Mer enn arven din betaler du inn
- Overtar du ting for mer enn arven du har krav på, betaler du det overskytende til boet. § 107
- Testamentet går foran
- Har mor eller far bestemt i et gyldig testament hvem som skal ha en ting, går det foran reglene om å overta ting. § 104
Velg metode før dere ser ønskene
Det er fristende å vente med metoden til dere ser hvem som vil ha hva. Men da vet alle hvilken metode som gir dem det de ønsker seg, og valget av metode blir selve striden. Velg metoden først, mens ingen vet hva de andre har ønsket seg.
Sørg også for at alle er med på valget. I en sak på en svensk juristside hadde arvingene holdt en loddtrekning på nett om tingene etter bestemoren. Et søskenbarn som ikke hadde vært med, godtok ikke resultatet etterpå og krevde at alt skulle selges. En familie vi har snakket med, sa det samme med egne ord: de skulle ønske de hadde blitt enige om metoden før de begynte.
En metode alle har sagt ja til på forhånd, er en beslutning dere har tatt sammen. Skriv den ned, med dato og navn.
Fem måter å avgjøre på
1. Hver sin tur
Dere trekker en rekkefølge, og så velger dere én ting hver, etter tur, til alt flere ønsker seg er fordelt. Snu rekkefølgen for hver runde, slik at den som valgte sist, velger først neste gang. Alle forstår metoden, og den passer når tingene er omtrent like mye verdt. Ulempen er at den som er sist i en runde, kan miste det hun eller han ønsket seg mest.
2. Loddtrekning
For hver ting trekker dere lodd mellom dem som vil ha den. Alle har lik sjanse, og det går raskt. Men loddet tar ikke hensyn til hvor sterkt hver av dere ønsker tingen. Trekk mens alle ser på, eller la en som ikke arver, trekke. Skriv ned resultatet med en gang.
3. Poeng
Hver av dere får like mange poeng, for eksempel 100, og fordeler dem på tingene dere vil ha. Den som har satt flest poeng på en ting, får den. Poeng viser hvor mye hver ting betyr, ikke bare at dere vil ha den. Metoden krever litt mer tenking, og den passer best når det er mange ting å fordele.
4. Lukkede bud
Hver gir et skjult bud i kroner. Den som byr høyest, får tingen, og budet trekkes fra arven til den som vant. Det passer for ting med en reell verdi. Ulempen er at den med mest penger står sterkest. Når budet trekkes fra arven, og ikke betales kontant, blir det jevnere. Blir budene høyere enn arven, må forskjellen betales inn til boet (§ 107).
5. Vi blir enige selv
En samtale, rundt et bord eller på telefon. For de to eller tre tingene som betyr mest, er dette ofte det beste. Sett en frist: blir dere ikke enige innen en dato, går dere over til en av metodene over.
La ønskene komme samtidig
Den som sier først at hun vil ha bestefars klokke, setter tonen for alle andre. Noen holder tilbake, andre ønsker seg noe bare for ikke å bli forbigått. La derfor hver av dere skrive ned ønskene alene, og vis dem samtidig. På papir kan dere levere ønskene i lukket konvolutt. Godt oppgjør holder ønskene skjult til alle har merket, og viser dem samtidig.
Når verdien betyr noe
For de fleste ting handler rettferdig om hvem som fikk hva. For noen få ting, som smykker, sølv eller kunst, betyr verdien noe. Da kan dere bli enige om en verdi, be et auksjonshus om en vurdering eller få en takst. Avtal på forhånd om verdien skal være veiledende eller bindende. Hvis dere ikke avtaler noe annet, er det verdien da det ble bestemt hvem som skal overta tingen, som gjelder (§ 105).
Når det låser seg
- Snakk om minnet, ikke om tingen. Spør hva tingen betyr. Ofte er det et bestemt minne, og det kan deles på flere måter.
- Del et sett. Tolv kopper kan bli seks og seks. En brevsamling kan kopieres.
- Tenk på neste generasjon. Kanskje kan tingen gå til et barnebarn, og ikke til noen av dere.
- Ta en pause. Sett tingen til side, del resten, og kom tilbake til den om noen uker.
- Få hjelp. En mekler eller en advokat kan hjelpe. Hver arving kan også kreve offentlig skifte (§ 127). Da gjennomfører en bostyrer skiftet.
Avtale om metode
Avtale om metode, til utskrift
- Hvilke ting avtalen gjelder: alt flere ønsker seg, eller en liste.
- Metoden: hver sin tur, loddtrekning, poeng, lukkede bud eller samtale.
- Hvordan rekkefølgen bestemmes, og om den snus for hver runde.
- Hva vi gjør når to står likt.
- Om verdiene er veiledende eller bindende, og hvem som setter dem.
- Hvordan forskjeller i verdi jevnes ut.
- Fristen for hver runde.
- At vi godtar resultatet av metoden.
- Navn, dato og underskrift fra alle arvingene.
Kilder
- Arveloven på Lovdata, §§ 104 til 107, 120, 126 og 127. Lest 6. oktober 2026.
- Domstolene: Informasjon til arvinger
- Familjens Jurist: Arvskifte, fördelning av lösöre (saken med loddtrekningen)