Godt oppgjør Alle guider

Guide · Sist oppdatert 6. oktober 2026

Slik fordeler dere innbo etter et dødsfall

Når mor eller far er død, står huset igjen med et helt liv i seg. Noe vil flere ha, mye vil ingen ha, og alle har sine egne minner. Denne guiden gir dere en rekkefølge som gjør fordelingen ryddig, slik at dere blir ferdige og fortsatt snakker sammen etterpå.

Først: hvem skal dele, og når

Tingene etter den som er død, hører til dødsboet. Før dere kan fordele dem, må arvingene velge hvordan boet skal skiftes. De fleste velger privat skifte. Da må minst én av arvingene påta seg ansvaret for gjelden etter den døde, og det må skje innen 60 dager etter dødsfallet, eller innen en annen frist som tingretten setter (arveloven § 117). Tingretten utsteder så en skifteattest. Den som har attesten, kan disponere over det som er i boet (§ 118).

Sitter en ektefelle eller samboer i uskifte, venter fordelingen. Uskifte betyr at oppgjøret og fordelingen utsettes, og da er det ikke noe å dele ennå.

Digitalt dødsbo i Altinn gir arvingene oversikt over formue, gjeld, eiendommer og biler. Tingene i huset står ikke der. Den oversikten må dere lage selv.

Hva loven sier om tingene, i enkle ord

Reglene for hvem som får hva av innboet, står i arveloven. De er kortere enn mange tror, og de bygger på én tanke: dere skal bli enige.

Alle må være enige
Beslutninger under skiftet krever enighet mellom arvingene. Dere kan gi én eller flere av dere myndighet til å bestemme for alle. En arving som ikke svarer på henvendelser om skiftet, holder ikke de andre igjen. § 120
Den som vil ha noe, kan overta det
En arving kan overta en bestemt ting hvis ingen av de andre arvingene motsetter seg det. Er dere uenige, kan arvingen likevel overta tingen hvis gode grunner taler for det, og de andre ikke har noen rimelig grunn til å si nei. § 104
Det ingen tar, kan kreves solgt
Hver arving kan kreve at ting som ingen overtar, blir solgt. § 104
Verdien er den dere blir enige om
En ting overtas til den verdien arvingene er enige om. Dere kan også avtale hvordan verdien skal settes. § 105 Blir dere ikke enige, kan verdien settes ved skiftetakst i tingretten. § 106
Den som får mer, betaler forskjellen
Overtar en arving ting for mer enn arven hun eller han har krav på, skal det overskytende betales til boet. § 107
Testamentet går foran
Reglene om å overta ting gjelder bare hvis ikke noe annet følger av loven eller av et testament. § 104

Seks steg for å fordele innbo

  1. Bli enige om at ingenting flyttes ennå

    Noe av det som oftest går galt i historiene familier selv forteller på nett, er at noen tar, selger eller kaster ting før de andre har sagt ja. Det er sjelden vondt ment, men det ser slik ut for den som ikke var der. Avtal at alt blir i huset til alle har sett listen. Må noe sikres, som smykker eller kontanter, så skriv ned hvem som tok det og hvor det er. Loven lar en arving gjøre det som er nødvendig for å verne verdier i boet (§ 120).

  2. Lag én felles liste

    Gå gjennom huset rom for rom. Ta bilde av hver ting som noen kan tenkes å ville ha, og skriv hvor den står. Små ting kan samles: «kjøkkenutstyr i skuffene» kan være én linje. Del listen med alle arvingene, også den som bor langt unna. Én liste som alle ser, er bedre enn et regneark hver. Et delt dokument med bilder holder. Godt oppgjør lager en slik felles liste, der hver ting har bilde, sted og hvem som har den.

  3. Velg metode før dere ser ønskene

    For det bare én vil ha, trenger dere ingen metode. For det flere vil ha, må dere velge hvordan dere avgjør: hver sin tur, loddtrekning, poeng eller en samtale. Velg før ønskene er kjent. Da kan ingen mistenke at metoden ble valgt for å vinne en bestemt ting. Guiden om arvegods mellom søsken forklarer metodene.

  4. La alle si hva de ønsker seg, samtidig

    Hver arving går gjennom listen og merker det hun eller han vil ha. Gjør det hver for dere, og vis ønskene samtidig. Da ønsker ingen seg noe bare fordi en annen gjorde det, og ingen må gå sist. Spør gjerne også hvorfor. Et slitt syskrin kan bety mer for én av dere enn sølvtøyet.

  5. Del det enkle først, så det flere vil ha

    Det bare én ønsker seg, går til den ene når ingen sier nei. Det er det § 104 sier. Så tar dere det flere vil ha, med metoden dere valgte. Til slutt finner dere en vei for tingene ingen vil ha.

  6. Skriv ned hvem som fikk hva

    Når alt har en eier eller en plan, setter dere opp en liste over hvem som fikk hva, med verdi der verdien betyr noe. Loven sier at det bør settes opp et dokument som viser hvordan boet er fordelt, og som arvingene skriver under på (§ 119). Innbolisten kan være et vedlegg til skifteavtalen.

Hvor lang tid det tar

Ofte lenger enn dere tror. Folk som har skrevet om det på nett, forteller om tre måneder bare for å rydde huset, og om et halvt år. Loven sier at boet skal skiftes innen rimelig tid (§ 119), men ikke hvor lang tid det er. Sett en dato for hvert steg. En dato gjør det lettere å bli ferdig uten at noen må mase.

Sjekkliste for fordelingen

Fordeling av innbo

  • Skifteform er valgt, og skifteattesten er kommet.
  • Vi har sjekket om det finnes et testament.
  • Alle vet hvem som har nøkler til huset.
  • Vi har avtalt at ingenting flyttes før alle har sett listen.
  • Alt som noen kan ønske seg, har bilde og sted.
  • Alle arvingene har fått listen.
  • Vi har valgt metode for det flere vil ha, og alle har sagt ja.
  • Alle har sagt hva de ønsker seg.
  • Det bare én vil ha, er fordelt.
  • Det flere vil ha, er avgjort med metoden.
  • Det ingen vil ha, har en plan: selges, gis bort eller kastes.
  • Vi har avtalt verdier der verdien betyr noe.
  • Listen over hvem som fikk hva er skrevet under av alle.

Når dere ikke blir enige

Ofte er det noen få ting som låser seg. Ta en pause, og snakk om hva tingen betyr, ikke bare om hvem som skal ha den. Det er verdt tiden: i en undersøkelse NRK gjorde i 2022, svarte en av tre nordmenn at de selv eller andre i familien hadde mistet kontakt etter et vanskelig arveoppgjør.

Hjelper ikke samtalen, kan en advokat eller en mekler hjelpe dere videre. Hver arving kan også kreve offentlig skifte (§ 127). Da oppnevner tingretten en bostyrer som gjennomfører skiftet. Den som krever det, må som regel stille sikkerhet for kostnadene (§ 132). Retten til å kreve offentlig skifte faller som hovedregel bort tre år etter dødsfallet, og den kan ikke kreves etter at det private skiftet er avsluttet (§ 130).

Kilder

Flere guider